Persisk tar ET-202

• Bygger: Afshari
• Kropp: morbærtre
• Hals: morbærtre
• Gripebrett: bein
• Stemmeskruer: valnøtt

Leveres med:

• Hardt etui
• Mezrab (plekter)
• Ekstra strenger

Om tar:

Tar er et langhalset strengeinstrument som brukes i Iran, Aserbajdsjan, Georgia, Armenia og deler av Tyrkia. Navnet betyr «streng» eller «tråd» på persisk, og en utøver kalles tarist. Instrumentet har et register på omtrent to og en halv oktav. Tradisjonen rundt bygging og spill har også fått anerkjennelse fra UNESCO.

Flere tresorter brukes i konstruksjonen. Den karakteristiske kroppen består av to skåler i ulik størrelse og lages vanligvis av morbærtre, som velges og tørkes for å redusere faren for sprekkdannelse og gi god resonans. Halsen lages gjerne av et hardere treverk som valnøtt, mens andre harde tresorter kan brukes i hodet.

Tar finnes i flere størrelser: solotar på 86–89 cm, orkestertar på 83–86 cm, studentmodeller på 72–76 cm og den mindre cura-taren.

Tar kan stemmes på flere måter, og enkelte stemminger passer bedre til bestemte dastgah-systemer. Registeret er på omtrent to og en halv oktav. Gripebrettet har vanligvis 25–28 justerbare bånd av tarm som markerer toneplasseringene. Instrumentet spilles med et plekter, ofte av messing og rundt 3 cm langt. Den delen som holdes, er gjerne dekket med voks for bedre grep; det finnes også moderne plektere av plast.

Selv om klangen kan minne om mandolin, cümbüş og bouzouki, har taren sin egen spilleteknikk og sitt eget repertoar.

Persisk tar.