Persisk santoor av høy kvalitet NAS-202

• Stemming: G-skala
• Mål: 90 × 26,5 × 7 cm
• Nettovekt: 2,90 kg (variasjon 2,80–3,10 kg)
• Strenger: Messing og stål
• Treverk: Valnøtt
• 9 KHARAK (9 stoler)

Leveres med hardcase, ekstra strenger, to hammere og stemmenøkkel.

Om santoor

Santoor har røtter som går rundt 3500 år tilbake. Navnet knyttes til ordet «Psanterin», som omtales i Toraen. Beslektede instrumenter ble brukt av hebreerne og, med mindre variasjoner, i Egypt, Europa og Iran.

I Tyrkia ble instrumentet tatt i bruk på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, blant annet av Santurî Ethem Bey og Ziya Santur (1862–1952).

Et klassisk hakkebrett har vanligvis en kasse av valnøtt eller lignende treverk og mellom 72 og 160 strenger. Strengene slås an med små trehammere, kalt zahme. Instrumentet er en kordofon som spilles perkussivt og har en form som minner om qanun.

Santoor har lenge vært brukt i osmansk musikk og har gamle tradisjoner i flere europeiske og asiatiske land. I Tyrkia forble den likevel et nisjeinstrument fordi den ikke fikk en fast plass i det tyrkiske musikksystemet. Interessen økte igjen etter begynnelsen av 1900-tallet, men i begrenset omfang.

I motsetning til qanun har santoor en tydelig trapesformet kropp. Persisk santoor består av strengegrupper strukket over en trapesformet trekasse. Antallet strengegrupper har økt over tid og utvidet instrumentets register. Stolene på klangbunnen deler strengene i to eller tre klingende seksjoner.

Santoor spilles ved å slå an strengene med små hammere, her beskrevet med gummitupper.

I middelalderen var persisk santoor svært utbredt i Iran. Instrumentfamilien spredte seg derfra både østover og vestover. Med unntak av den kinesiske yangqin har santoor-lignende instrumenter fra middelalderen og senere vanligvis en trapesformet kropp.